En tid for alt

Kø – eller problemet med å være med i tiden

2007-10-02T08:45:00.000+02:00

Jeg har jo tidligere skrevet litt om Valkyrien Allstars, bandet som bringer hardingfela ut til folket. I går skulle de ha slippekonsert for debutplata på Parkteateret; dørene åpnet åtte, konsert klokken ni. Siden dette var en vanlig mandag hadde jeg avtalt med min gode venn T. å møtes utenfor kvart over. Jeg så for meg en kveld der jeg kunne stå med en øl litt baki lokalet og analysere band og publikum. Da jeg rundet hjørnet ved Thorvald Meyers gate kvart over, skjønte jeg fort at jeg hadde forregnet meg. Køen tok hele fortauet, og flere strømmet til. Det skulle vise seg at da de fire hundre som får plass i Parkteateret var klemt inn, stod det fremdeles en kø igjen utenfor. Når man legger til alle de som i likhet med T. og meg ikke gadd stå i kø, men gikk og tok en øl i stedet, så kunne de nok ha satset på et litt større lokale. Vel, det ble prat om fotball, musikk og gamle kjenninger i stedet. Men Valkyrien Allstars har fått seg en god start på turneen sin….

Revival?

2007-09-28T09:21:00.000+02:00

Ferie på Gotland, Ingmar Bergmans død, den begredelige sommeren i Sør-Norge, Facebook, Jens Lekman-konsert, Burma og en dårlig bevart hemmelighet - alt dette er ting som kunne vært blogget, men som er ugjort. Så får tiden vise om noe av dette kan hentes frem denne høsten. I mellomtiden presenterer jeg min nye medarbeider som jeg nå deler kontor med.

Å strande i en bok

2007-05-08T20:32:00.000+02:00

Noen bøker blir man aldri ferdig med. Nå mener jeg ikke sånn dypt filosofisk; at man kan lese dem på nytt og på nytt og finne nye spennende tanker, nei rett og slett det at man ikke kommer seg til siste side. Enkelte gir bøker kun en sjanse de første 30-40 sidene og legger dem gladelig bort om det ikke fenger. Jeg prøver nesten alltid å lese ut mine bøker, slik er nå jeg skrudd sammen. Akkurat nå sliter jeg med ”Istanbul” av Orhan Pamuk, men den kan gjerne leses litt periodevis synes jeg, mer irriterende er at jeg ikke blir ferdig med Øystein Lønns Plutselig landligge, som jo bare er en liten novellesamling. Nå må jeg innrømme at jeg har slitt med flere av bøkerne hans i de senere årene. Jeg falt pladask (gjør man det for bøker?) for Thranes metode, og derfra begynte jeg å lese de tidligere bøkene hans som jeg elsket enda mer. Mer etter novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag så synes jeg det har gått nedover, og mannen er blitt en parodi på seg selv. Mulig han er dyp og original, men forfatteren som før berørte og fascinerte meg, kjeder og irriterer meg bare i dag. Så jeg får heller finne frem Arkeologene, Bjanders reise og Thomas Ribes femte sak. For de holder ennå godt, synes jeg.

Ellada stin kardia mou...

2007-04-30T20:15:00.000+02:00

Det begynner å bli varmt i været her i Oslo, og med varmen kommer mitt greske jeg til overflaten. Derfor lager jeg frappé, og i dag kom Petros Markaris´ krimbok Zone Defence i posten. Så selv om våren og sommeren skal tilbringes i Norge og på Gotland, så kan jeg i alle fall få lov til å late som jeg er en tur i Hellas.

Engel eller demon?

2007-04-26T14:01:00.000+02:00

Hørte nettopp et interessant program på P2-akademiet om ”hvordan har vi snakket med djevler og engler gjennom historien”, med eksempler hentet fra Norge på 15-1600-tallet. Selv skrev jeg en hovedoppgave en gang i tiden om kristen demonforståelse på 400-tallet, så dette er på mange måter mitt fagfelt. Rart å tenke på at erfaringer med engler og demoner var ganske vanlige her til lands langt inn på 1800-tallet. Så kom rasjonalismen og tok livet av disse skapningene. Minner meg for øvrig om et essay av Sven Kærup Bjørneboe fra en av hans tidligste essaysamlinger, Brud og brudgom (eller så var det I tvillingens tegn), hvor han lanserer tanken at Djevelen har frivillig latt seg avmytologisere. Djevelen har fulgt med i tiden og lar være å vise seg for vår tids rasjonelle mennesker. Det passer han ypperlig at folk ikke tror på ham, det gir ham nemlig enda større mulighet til å påvirke og lage faenskap i fred og ro...

Nå ja, foredraget er av Arne Bugge Amundsen og kan lastes ned som podkast:

http://podkast.nrk.no/program/p2-akademiet.rss

Å veve er å leve!

2007-04-25T13:03:00.000+02:00

Alle husker Lillelørdags vevere på syretripp som ”vevet ute blant folk”. På radioen hørte jeg at de nå finnes i Sverige. Ulrika Erdes driver med ”public embroidery”, dvs. at hun broderer på buss-, trikk- og togseter. I tillegg arrangerer hun happenings og jaggu har det ikke blitt en blogg også. Hva sier Sporveien hvis dette kommer til Oslo? Nulltoleranse overfor taggere er en ting, men nulltoleranse overfor broderere….

Twin Peaks

2007-04-23T13:07:00.000+02:00

Lotto og jeg fulgte Twin Peaks som nyforelskede (en gang i forrige millennium, vi er gaaamle) og nå har vi begynt å se episodene igjen på DVD. Det er mye jeg har glemt, men alt kommer tilbake etter hvert som agent Dale Cooper forsøker å finne morderen (personer og uttrykk som "the Log Lady", "new shoes", the owls are not what they seem", "Bob" etc.). I det hele tatt et gledelig gjensyn. At det var krig i Irak sist gang vi så denne serien også, kunne jeg derimot godt klare meg uten...

Valkyrien Allstars

2007-04-20T11:32:00.000+02:00

Når jeg er i Hellas blir jeg alltid slått av hvordan populærmusikken der i stor grad er en forlengelse av den populære folkemusikken. Melodiene og instrumentene brukes i nye sammenhenger, og er helt klart moderne, men musikken er samtidig umiskjennelig gresk. I Norge er popmusikken britisk/amerikansk, og det er jo ikke noe galt med det, så kultursnobbete er jeg ikke, men jeg har ofte tenkt om det hadde vært mulig å lage moderne populærmusikk som samtidig bygger på norskfolkemusikk. Det nærmeste jeg har kommet over er Valkyrien Allstars. Jeg tilgir dem at de stilte opp på Kjempesjansen (ja da, litt kultursnobb er jeg jo), og jeg er veldig spent på platen som skal komme til høsten. I mellomtiden kan man høre smakebiter her.

Gratulerer med dagen!

2007-04-19T11:14:00.000+02:00

Liselotte fyller 35 år i dag. Hurra! Det blir champagne til mor og marsipankake til barna...

Trollmannen fra Oz

2007-04-19T11:01:00.000+02:00

I går dro vi til Oslo Nye Trikkestallen og så Trollmannen fra Oz. Vi kom rett fra barnehagen og stoppet først innom kafeen i samme hus, som serverer billig og god mat. Deretter ble det altså teater. Jeg kjente ikke historien så godt (selv om jeg for mange år siden så jeg en filmversjon på TV med Michael Jackson og Diana Ross) men Oslo Nyes oppsetning var en morsomt og skummel fortelling for voksne og barn. Mennesker, helfigurer og hånddukker i god blanding, samt en kreativ bruk av overhead (!) gjorde det til en av de bedre forestillingene jeg har sett på Trikkestallen de senere år.

Gamle fotografier fra England

2007-04-18T13:28:00.000+02:00

Stille dager på bloggen.

Av grunner unødige å nevne her, mottar jeg Gettymuseets nyhetsbrev. De har nå en utstilling av fotografier tatt av P.H. Emerson. Motivene er hentet fra det landlige England på slutten av 1800-tallet. Så hvis du er i Los Angeles, kan du jo se utstillingen. Ellers kan du gjøre som meg, se på bildene som er lagt ut på nett...

På radio for 60 år siden

2007-03-23T12:44:00.001+01:00

Det går litt trått her på bloggen for tiden. Nå kan man jo se på TV eller høre på radio istedenfor å lese blogger. Men det er jo ikke noe bra å se på, sier noen. Da kan du få utdrag av hva som ble sendt på radio for 60 år siden (fjernsynet startet ikke sine regulære sendinger før i 1960), nærmere bestemt mandag 25.august 1947:

11.15: Andakt Sokneprest L.B. Asbjørnsen
11.35: Hus og heim. Hermetisering av kjøtt. Foredrag av Astrid Fosser.
11.50: Musikk til arbeidet. Grammofon Non-stop.
12.50: Fra Provianteringsdirektoratet.
17.30: Minemeldinger. Kulingvarsler.
17.35: Ettermiddagskonsert på grammofon.
18.00: Folk frå bygdene fortel. Bolledreiar og rokkemakar.
18.15: Rolf Brattbakken spiller trekkspill (Frå Hamar).
18.30: Folk fra arbeidsplassen. Lokomotivfører Ingvald Haakonsen forteller.

Osv…

8. mars og toalettseter. Et historisk blikk

2007-03-08T15:54:00.000+01:00

Verden er full av snurrige sammentreff. Dette er noe søkt, men likevel…
Det er jo vedtatt at i familien er dolokkets plassering, sammen med klemming på tannpastatuben, de grunnleggende årsaker til konflikt mellom kjønnene (vrøvl selvfølgelig, men-men). Likevel er det kanskje interessant å merke seg at vi her har å gjøre med et historisk problem. I dag, 8. mars, da jeg gikk gjennom noen budsjettprotokoller for universitetet i Oslo fra midten av 1800-tallet, fikk jeg øye på en vakkert utført håndkolorert tegning av et lite hus. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det var utkast til et ”privet”, eller utedo, som vi sier i dag. Og, ved siden av lå et brev der man kunne lese at arkitekt G. Bull (det må nesten være Georg Andreas Bull som stod bak Homansbyen, men jeg er ikke sikker) anbefaler å innsette seter slik det er vist på tegningen, men så kommer det: ”men i dette tilfælde troer jeg at det ei vil svare til hensigten, fordi erfaring viser at sæderne afbenyttes paa höist irregulære maader, og dersom laaget ikke regelmæssig lukkes er allerede fordelen af anlægget for en deel tabt.”

Vel, som de fleste sikkert vet var studentene, og de ansatte, ved universitetet på denne tiden alle menn, så det hele gikk nok uten krangel, i alle fall i noen år…

Late studenter?

2007-03-07T10:28:00.000+01:00

Det hevdes fra tid til annen at studentene er så slappe, ikke takler arbeidspress, blir syke av eksamen osv. Kanskje det er en liten trøst å vite at det ikke er et nytt problem. Her er en avskrift av en sykemelding stukket inn i eksamensprotokollen for Examen Philosophicum i "tydsk" ( Ja, ex.phil. var mer omfattende før):

"Hr.stud.philos N.N. er ikke i dag skikket til at gaa op til examen på grund af overanstrængelse og nervøsitet.
Kristiania 10.12.1901
Tveten, Cand. Med.

Min egen tidsmaskin

2007-03-01T13:15:00.000+01:00

Som jeg har skrevet tidligere jobber jeg med gamle papirer for tiden, det eldste helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Slikt arbeid krever spesielt utstyr, deler er så nedstøvet at munnbind og hansker er påkrevd, i alle fall når det skal pakkes ut og rengjøres. Derfor det litt obskure oppsynet som vises på fotografiet, håper jeg ikke skremmer noen…

Kontrasten mellom min daglige lesning av ISO 15489, Moreq- og NOARK-standarden om elektroniske arkivdokumenter og problemer rundt langtidslagring av digitalt materiale på den ene siden, og mitt daglige arbeid med blekkflekker, oppsmuldrede protokoller, trekkpapir og snirkelskrift på den annen side, gjør dagene ganske underholdene. Jeg håper å kunne transkribere enkelte godbiter i fremtiden, rart hva om lag 200 år gjør med en tekst.

Vår første skitur!

2007-02-26T14:06:00.000+01:00

Ok, jeg må skryte litt av gutta våre. I går gikk vi for første gang, hele familien sammen, på skitur. Nå har vi mange ganger vært ute og lekt oss på ski på Skullerudsletta, men den denne gangen gikk vi en ordentlig tur, fra A til B. Det var en kort tur, fra Bogerud til Skullerud, via Rustadsaga. Størstemann raste av gårde og mor måtte løpe etter, mens jeg tok meg god tid til treåringen. Med en god del stopp, sjokoladebit rundt svingen (Kvikk Lunch – selvfølgelig), kakao på termosen og mye oppmuntring, så gikk det bra. Og ingen klaging! Jeg er imponert og gleder meg til flere turer fremover nå som sneen har lagt seg her i hovedstaden.

Elias

2007-02-25T20:21:00.000+01:00

I går, lørdag, var hele familien og så Elias og kongeskipet. Vi har fulgt Elias siden slekt i Kabelvåg sendte oss de to første bøkene om Elias. (Dette var før tegneserieversjonen var laget, og Elias så litt anderledes ut da, Tråle hadde rullings i kjeften og Kjapp het Skarven, men ellers var det ganske likt). Nå har vi aldri funnet ut av hvem det var som sendte oss bøkene til jul, alle tanter og onkler nekter for at det var dem, men i alle fall, vi har alle Eliasfilmene og nå måtte vi da også se spillefilmen. Peder og Øivind er i målgruppen antar jeg, 5 og 3 år gamle, og de var fornøyde, selv om minstemann syntes det var litt vel skummelt til tider. Vi voksne, vel vi syntes det var helt ålreit, vel så bra som Biler som vi så i fjor. Jeg skulle gjerne hatt en mer "handlingsorientert" film og mer humor, men, når de små er fornøyd skal kanskje ikke jeg klage?

Fastelavnsboller, blide italienere og fromme polakker

2007-02-19T10:09:00.000+01:00

Denne fastelavnssøndagen var den første på mange år hvor vi ikke spiste fastelavnsboller. Før har de vært et årlig innslag, men i år sviktet vi. En grunn til det tror jeg at det er har vært så mange barnebursdager i det siste at vi alle (ok, kanskje ikke ungene) var mettet på søtsaker. I stedet tok vi med oss svigermor og drog til den hyggelige italienske restauranten Ciao Ciao, som serverer god og enkelt italiensk kost. En fin erstatning spør du meg, det ble altså fastelavnstiramisu i stedet. På vei dit så vi for øvrig dette nye fenomenet i Oslo bybilde: St. Olav katolske kirke hadde sidedører og hoveddøren på vidt gap og over alt var det folk. Det nærmet seg nemlig slutten av dagens messe på polsk og polakkene er blant de mest trofaste kirkegjengerne i Europa, slik at kirken i Oslo ikke har plass til alle, derfor står folk i dørene, ut på trappen og ned i gaten. Et par hundre meter ned i gaten lå den større Trefoldighetskirken med stengte dører. Men det er vel ikke aktuelt å bytte…

Hankø i moll

2007-02-16T11:22:00.000+01:00

Hankø i februar er et underlig sted. Men furuene og sneen helt ned til vannet kan jeg godt like. Og at alt til slutt forsvinner i et tåkehav. Nå ja, seminaret er overstått. Mest fornøyd er jeg med at ledelsen la inn fotball (eller "foppal" som vi gutta sier) som en av aktivitetene. Som kontrast til dette grå bildet er det karnevalstider i barnehagen. Så i dag fulgte jeg en skjeggete cowboy og en ridder med bart til barnehagen. Selv er jeg forøvrig krøpet under dyna for å forsøke og stoppe en gryende forkjølelse...

Rolf Jacobsen

2007-02-09T11:25:00.000+01:00

Rolf Jacobsen var en mann med mange sider. Han var radikal arbeiderpartimann, senere NS-medlem, så katolikk, og – dikter. Jeg har lest lite av ham, og dette kom jeg over ved en tilfeldighet. Det er et mildt og vakkert dikt...

Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke, men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Borte

2007-02-05T09:39:00.000+01:00

"Sykkelstyret" synes å ha lagt utfor et byfjell uten bremser, i alle fall forsvant bloggen etter et lengre innlegg om nettopp blogging (samt en avslørende lesning av Linn Skåber). Vel vitende om at livet finnes utenfor nettet, innrømmer jeg at jeg allerede savner Sykkelstyret. E! Håper du fremdeles sykler når været tillater det…

Forgjengelig hverdag?

2007-02-04T21:09:00.000+01:00

Dette året kommer jeg til å kartlegge og registrere en del gammelt arkivmateriale, jeg har allerede vært og kikket på en del dokumenter fra 1820 og fremover. De er vanskelige å lese, men det skyldes kun min manglende paleografiske kunnskap, teksten er ellers tydelig og godt bevart på de snart 200 år gamle arkene. Så fant jeg et løsrevet dokument fra 1990. Saken gjaldt utfordringer i forskningen frem mot 2005. Som et vedlegg lå en artikkel, på diskett, vel og merke. For å kunne lese hva som stod der måtte jeg først finne noen på kontoret som faktisk hadde en maskin som tok disketter. De fleste har kun usb-tilkobling. Og, da jeg fant en maskin som hadde riktig maskinvare, kunne ikke PCen lese dokumentet. Den eneste muligheten den kom opp med var å formatere disketten. Nå sier jeg ikke at vi ikke kunne ha fått åpnet og lest filen, men det ville nok ha krevd en del jobb og tid. Så konklusjonen er: 1820 - leselig, om enn vanskelig å tyde. 1990, uleselig og utilgjengelig. Noe å tenke på?

Raskolnikov

2007-01-31T09:31:00.000+01:00

For dem som tittet på leselisten min, så ville de se at Dostojevskij begynte året 2006, og nå har jeg gjort det igjen, gravd meg ned i enda en av bøkene til den skjegget russeren som døde for 126 år siden. Denne gangen er det ”Raskolnikov – Forbrytelse og straff”, en bok jeg ikke har lest siden tidlig 90-tall. Så hva er det med gamle Fjodor? Kanskje lettere å si hva som er kinkig med ham: Bøkene er lange og setningene ordrike, personene opererer på gammelt russisk vis med en tre navn og gjerne et par kjæle- og diminutivformer. I tillegg er russisk omgangsform på slutten av 1880-tallet ganske fremmedartet for oss i dag. Bøkene hans har også lange sidefortellinger hvor ulike karakterer får presentert seg. Alt dette gjør bøkene hans ganske komplekse og mange har nok halvleste Dostojevskijbøker i bokhyllen. Men disse "hindringene" er også noe av det som gjør bøkene spennende; reaksjonsmønstrene er vanskelig å forutse, bipersonene tillates å vokse og bli viktige og sentrale figurer, dessuten gir bøkene et blikk inn i en tid og et samfunn svært forskjellig fra vårt.

Årsaken til at ”Forbrytelse og straff” gjennom tidene har blitt hauset sånn opp er kanskje rett og slett fordi det er en svært spennende bok. Rett nok er det bokens første halvdel som er mest opprivende, blodig og fengslende. Mot slutten blir personene mer og mer gåtefulle, og drivet i fortellingen dabber litt av. Like fullt er det en kriminalroman, der vi hele tiden kjenner morderen, men hvor hverken vi eller morderen selv, fullt ut forstår motivet for dobbeltdrapet, og hvor vi ikke vet om han blir avslørt eller vil avsløre seg selv. Iscenesettelsen er også fascinerende. Leseren tas med på en labyrintisk vandring i St. Petersburgs underverden, til mørke kneiper og møkkete bakgårder. Menneskene bor tett i små utleierom der man aldri vet hva som skjuler seg bak et skjermbrett, neste dør eller i mørklagte, skjeve trapper.

Nå kan en forfatter som er stemplet som "kristen" virke ganske kjedelig, hvis man tenker seg en forfatter med et ferdig budskap som skal formidles og hvor alt går opp til slutt. Mens slik er ikke Dostojevskijs litteratur. Det befriende med Forbrytelse og straff er at hovedpersonen Raskolnikov aldri er forutsigbar. Når man tror han skal "gi etter" og innse sin skyld, smiler han skjelmsk og snur tvert om. Raskolnikovs ustabilitet holder spenningen oppe, særlig når han vurderer å melde seg eller når etterforskeren Porfirij blir nærgående. Raskolnikovs forvandling er i det hele tatt ikke sentralt i boken, men derimot henvist til epilogens siste sider. Og på mange måter er dette bokens svakeste del. Det hele virker litt umotivert. Raskolnikovs oppvåkning er beskrevet i litt vel svulstige ordelag, selv om hendelsen er enkel og uten de store fakter (Så har det også vært hevdet at slutten ble lagt på av Dostojevskij på grunn av sensuren).

I alle fall en klar anbefaling fra meg, og vil du lese mer om Raskolnikov er det mer enn nok å ta av…

Kulturforskjeller

2007-01-23T13:48:00.000+01:00

For mange år siden var jeg og så Panathinaikos spille mot Iraklis i den greske hovedstaden.”Myggen” var på banen, og jeg ble godt mottatt av Panathinaikossupporterne. De var plassert på øvre del av tribunen som straff fordi de hadde satt fyr på stolene sesongen før. Ting har nok ikke forandret seg så mye, for i nettutgaven til Kathemerini, den greske avisen, kan man i dag lese at seks volleyball- ”hooligans” ble tatt med molotovcoctails før et oppgjør mellom erkerivalene Panathinaikos og Olympiakos. Nå mener jeg ikke å spøke med et alvorlig tema, men; tribunebråk og volleyball? For meg blir det litt som tribunebråk og rytmisk sportsgymnastikk. Det går ikke helt i hop. Men jeg vet det har vært flere tilfeller av tribunebråk ved vannpolokamper så…

Mer avisnytt

2007-01-19T15:01:00.000+01:00

Som forrige post viser, liker jeg å kikke litt på utenlandske nettaviser. Athens news har jeg lest i flere år. Alex Penman skriver ofte fine reisebrev, og denne gangen har han vært i Etiopia.

En bløff?

2007-01-19T12:35:00.000+01:00

Her er en interessant artikkel fra den tyrkiske avisen Zaman: Visstnok planlegger noen å bygge landsbyer for gamle nordmenn i Tyrkia og Romania. Tyrkerne ønsker altså å ta opp konkurransen med Spania om å være vårt oppbevaringssted for gamle. Men flere ting får meg til å stusse; at fotografiet ikke ser ut som en typisk nordmann (heller en Floridapensjonist) er ikke så viktig, derimot påstår lederen av prosjektet å ha avtale med femti norske kommuner. Og i en blogg som heter "Turkish business" er samme sak referert til, og der står det at det er kommet inn 150 millioner dollar fra den norske stat via Norwegian Life Center! Dette har jeg aldri hørt om, heller ikke funnet noe om på nett. Her er det noe som skurrer.

Gamle skrifter

2007-01-17T09:23:00.000+01:00

Som (ut)dannet religionsviter fikk denne artikkelen meg til å ville anbefale serien ”Verdens hellige skrifter”. Mest fordi det er interessant lesning, men også fordi bøkene er vakkert utformet, oversettelsene er gjort fra originalspråket og alle verkene har grundige kommentarer. Dessverre må bøkene bestilles gjennom Bokklubben (enkelte bind tror jeg er å få i bokhandel), men om man ikke er medlem kjenner man kanskje noen som er det. Eller så kan man jo låne på biblioteket…

Georgs magiske medisin

2007-01-11T09:58:00.000+01:00

Peder fikk boken Georgs magiske medisin av onkel Mikkel til jul. Jeg har lenge tenkt at det var på tide med litt mer ordentlig litteratur ettersom han straks fyller fem, og dette var en bra start.(Med "ordentlig litteratur" mener jeg vel så mye tekst som bilde, selv om jeg elsker Benny og Bæ og Bø m.fl.) At Roald Dahl skrev bra barnelitteratur er en vel etablert sannhet, og Georgs magiske medisin passet P. ypperlig; alt fra bestemors vemmelige snakk om innsekstspising, til dyrenes ulike forvandlinger ettersom versjoner av medisinen blandes frem. Nå vil jeg gjerne lese flere Roald Dahl bøker for ham, men er litt i tvil om hva som passer best for en (nesten) femåring. Jeg leste en del Roald Dahl på barneskolen, men det er så lenge siden. Kanskje Store Vennlige Kjempe? Uansett gleder jeg meg allerede.

Og jula varer helt til påske, eller et religionshistorisk blikk på slankeprogrammene.

2007-01-09T15:23:00.000+01:00

I går viste Tv-Norge både ”Hvordan se bra ut naken” og ”Slank ved hypnose”, mens NRK dro i gang ”Bedre Puls”. Og SATS har gratis innmelding i januar. Alle løper og svetter og prøver å bli kvitt julas eksesser. Før i tiden fastet man før jul, dvs. avholdt seg fra kjøtt, alkohol og fet mat, og gledet seg til det store etegildet som jula skulle bringe med seg. Tiden etter jul var fastefri tid der man kunne spise som man lystet, men selvfølgelig, før påske var det igjen den store faste. I den ortodokse tradisjonen har man beholdt dette, til dels også blant katolikker. (Fasten før jul skal være den historiske årsaken til at enkelte fremdeles spiser fisk eller annen sjømat på julaften her i landet; kjøttfasten varte helt til julekvelden, første juledag ble den brutt.) Nå har vi i stedet plassert askesen i etterkant, og begrunnelsen er en annen. Det passer for øvrig godt for vår tid, i stedet for å spare og så kjøpe, låner vi og betaler tilbake i etterkant. Tilfredsstillelsen kan du få her og nå, men du må betale tilbake med renter i etterpå. Jeg tror det sier noe om vår tid (det er godt mulig noen tjener på denne forandringen også), men noen moralisering får dere ikke av meg. God løpetur!

Chain reaction

2007-01-07T16:27:00.000+01:00

I dag fant ikke L. de små "strykepå"-lappene som vi bruker til å merke ungenes klær med. De ble ryddet bort i forkant av jul, og nå er de forsvunnet. I et forsøk på å finne dem måtte vi rydde ut av skapene oppe, skap som er fulle av ting som egentlig skal ned i kjellerboden. Men der er det nesten ikke mulig å komme inn. Jakten på de små lappene endte derfor med at vi begynte å rydde kjellerboden, og nå har vi to annonser på Finn.no. Moralen er: Ikke begynn å rydd hvis du ikke er beredt til å ta konsekvensene.

Leseliste 2006

2007-01-03T15:36:00.000+01:00

Jeg pleier for moro skyld å notere ned bøkene jeg leser i løpet av et år. Ikke så mange i 2006, om lag én i måneden, hvis jeg nå har fått med meg alle. Så her er fjorårets leste bøker:

Dostojevskij - Idioten
Dostojevskij - De fornedrede og krenkede
Jerker Virdborg - Svart krabbe
Sven Kærup Bjørneboe - Gjensyn og klage
Tove Cecilie Fasting - Paradiso
Jacob Brinchmann - Falsk vidnesbyrd
Orhan Pamuk - Snø
Waldemar Brøgger - Hevneren på Hagan
~~Åslaug Nilsen - Ta med på, for faen~~
Olaug Nilssen - Få meg på, for faen
Gert Nygårdshaug - Alle orkaners mor
- Jegerdukken
- Cassandras fingre
- KISTE nummer fem
Arne Dybfest - Blandt anarkister
Tom Egeland - Sirkelens ende

Lett variert, må vel dommen være.

Har du merket så fort jorden snurrer

2007-01-02T11:20:00.000+01:00

Ok. Da verten gikk og la seg burde jeg tatt poenget. Særlig ettersom jeg var stuptrett før elleve. Men bordet var fylt med de kosteligste retter, mer presist, skotsk whisky. Likevel, selv om man har to hender holder det å drikke med én. Det er jo en lærdom å ta med seg inn i det nye året.

Godt nytt år!

2006-12-31T22:15:00.000+01:00

Herregud! Åtte unger, langt flere voksne, pinnekjøtt og hjemmelaget karamellpudding. Klokken er kvart over ti og jeg vet ikke om jeg varer til tolv. Hva har skjedd?!

24 (Lurepost)

2006-12-24T14:06:00.000+01:00

Dette er selvfølgelig en lurepost, kun for å få julekalenderen min til å gå opp. Tilbake til mat og gaver kjære venner! God jul!

23 (Julestemning i tigerstaden)

2006-12-23T15:08:00.000+01:00

Legger her ut et fotografi av Wilse, eid av Norsk Folkemuseum og tilgjengeliggjort av Nasjonalbiblioteket, som viser vinterstemning i Oslo 1935. Legg særlig merke til barn med kjelke og spark. Ikke et trolig syn på dagens Karl Johan. Måking av gatene var nok også et litt tyngre yrke dengang enn nå. For å se flere fotografier gå hit. Det er også mulig å legge inn kommentarer til fotografiene hvis man ønsker det.

22 (To gode naboer)

2006-12-22T10:43:00.000+01:00

Vi har ikke bil. Hva ”verre” er, vi har ikke engang lappen. De siste årene har vi bodd slik at jeg har kunnet bære juletreet hjem og i fjor, da det ikke var noe utsalgssted like ved, la vi treet på et akebrett og dro det veien hjem, riktig så julete hele greia. I år er det derimot ingen sne her i hovedstaden, og ingen utsalgssteder innenfor passelig bæreavstand, men våre kjære naboer i tredje var innom og tilbød både bil og sjåfør. Så i går ble en fin gran kjøpt smertefritt og greit takket være våre gode naboer Mona og Are. Takk! Takk!! I natt skal det akklimatiseres før det bæres inn i stuen i morgen ettermiddag. Og, i den nye, opplyste tidens ånd, skal barna få lov til å være med og pynte treet. Det blir, som dere forstår, en progressiv jul.

21 (Jeg ser)

2006-12-21T15:31:00.000+01:00

Jeg har en liten tilståelse. Tilståelsen er vel ikke så sjokkerende, men altså kjære leser (de få av dere det er) jeg overvåker dere. Kommentarfeltet er jo ganske stille i min bloggkrok, men vitende om at jeg selv er innom en rekke blogger daglig uten å legge igjen kommentar, tenkte jeg å sjekke litt. Med google analytics kan jeg se at det er noen "håndfuller" besøk daglig. Det er jo hyggelig. Google analytics har også en kartfunksjon hvor du kan se hvor i verden de som klikker inn befinner seg, også morsomt. Så for alle bloggere som vil vite om de er alene i universet eller ikke, anbefaler jeg å prøve denne gratistjenesten.

20 (Kvinneklær, en fornærmelse)

2006-12-20T11:00:00.000+01:00

En tyrkisk domstol har nettopp frikjent journalisten Ipek Calislar for å ha fornærmet Ataturk, grunnleggeren av den moderne, tyrkiske staten. I sin biografi om Ataturks kone, skrev Claislar at Kemal Ataturk, i frykt for et attentatforsøk, kledde seg ut i kvinneklær for å slippe umerket unna. For dette ble han altså tiltalt for å ha fornærmet Ataturk, noe som kan straffes med fengsel i flere år. Fordelen med denne type lovgivning er jo at man slipper de enorme mengdene politiske biografier som utgis her til lands, ulempen er jo at de som utgis må være dørgende kjedelige…

via The New Anatolian

19 (hvordan tjene penger på sin fastlege)

2006-12-19T13:16:00.000+01:00

Tok med P. til fastlegen min i dag pga. en opphovnet hals. Fastlegen min er tidligere blitt kåret til "Norges mest populære" av Blabladet. Jeg fikk kjendislegen tildelt, men etter å ha sett blikket og tonefallet til de gamle Frognerdamene som henger over resepsjonen og presiserer at de har "en avtale med Skavlan...", ja da tok jeg meg i å tenke at det kan være penger i et fastlegebytte. Kanskje en rik, kjendisfastlegehungrig eldre dame ønsker å betale for å overta min plass? Så kan hun sitte i kø med Lystad, Wesenlund eller hvem den nå skal være. Høyeste bud vinner!

18 (godt nytt)

2006-12-18T10:01:00.000+01:00

(Mine teologiske kunnskaper overstiger min tro, og en slik kombinasjon blir det sjeldent mye fromhet av, i beste fall en tvilende sjel. I alle fall er hverken jeg eller barna så ofte i kirken. Dette som bakgrunnsopplysning…)

Søndag ettermiddag var det liv i stua, svigermor i sofaen, julemusikk på høytalerne, vi ordnet til middag, ungene løp om kapp og tv-en viste gudstjeneste, men med lyden av, i påvente av barne-tv. Da kom P. løpende inn, og stoppet med en flott sving foran tv-en akkurat da presten velsignet menigheten med korstegnet. ”Pappa, er det nyheter på tegnspråk?” spør han, før han spinner på stedet for så å fare videre.

(Så kan ateisten le, mens søndagsskolelæreren kan humre og børste kakesmuler ut av skjegget og si ”ja det hadde han jo rett i”)

17 ( pepperkakearkitektur )

2006-12-17T14:03:00.000+01:00

I dag ble denne nissen lykkelig eier av to vindskjeve hus. Lite aner han om husenes fremtidige skjebne; to godtesultne unger som kretser rundt og venter på å få slå til...

16 ( olakis go´ hjerta)

2006-12-16T22:27:00.000+01:00

Ok. Intet å melde i dag, derfor denne lille oppfordringen: Jula er ikke tiden for snille handlinger, det blir litt for dumt, for opplagt. Men å sette seg opp som månedlig giver til Røde Kors´suppekjøkken i Nordvest-Russland er ikke dumt, derimot en god ting. Året rundt...

15 (født for sent?)

2006-12-15T10:18:00.000+01:00

For sen på jobb fire ut av fem dager burde være et tegn på at hele familien er klar for juleferie. Nå er ikke det at jeg kommer for sent noe problem for arbeidsplassen, flexitid ordner det sånn at det blir mitt problem; jeg må ta det hele igjen en annen dag. Ja, ja.

De seneste torsdagene har L. og jeg sett på ”Söderlund&Bie” på SVT, et program som kan minne om ”Koht i familien”, men med mindre Koht, og det kan jo være greit. Siste episode var i går, men alt er på webTV. Ta en titt, introen er flott!

14 (Hva er bak masken?)

2006-12-14T16:14:00.000+01:00

Mange barn er redd for julenissen ...

Takk til Moleskinerie

13 (Lucia, lussekatter og gammel safran)

2006-12-13T10:13:00.000+01:00

I går kveld bakte jeg, tradisjonen tro, lussekatter etter at barna hadde lagt seg. De tre siste årene har jeg brukt denne enkle oppskriften:

25 g gjær
200 g smør
5 dl melk
1 g knust safran
2 dl sukker
2 ss lunkent vann
1 egg
ca 1 kg hvetemel
egg til pensling

Smøret smeltes i kjele og blandes med melken og alt gjøres fingervarmt. Sukker og safran blandes i. Gjær røres ut i litt vann i en stor bolle, melk og egg røres sammen i bollen, før melet blandes inn. Eltes godt, la heve 1 time før man triller ut slanger som snurres i S-form. Pyntes med rosiner og pensle med eggeplomme. Stekes på 220 grader i ca. 10 minutter.

I år hadde jeg safrantråder, og ikke knust safran. Jeg knuste dem så godt jeg kunne i morter, men resultatet ble ikke så godt. Lukten av safran var der, men den fine gulfargen uteble dessverre. (Et tips for å lette på knusingen av safran er å ha en sukkerbit i morteren sammen med safranen.) Jeg tror likevel feilen var at safranen ble kjøpt i Hellas i sommer (det var ekte saker), og at den derfor var for gammel. Neste år blir det safran fra apoteket igjen…

12 ( Albania og Jerusalem )

2006-12-12T10:24:00.000+01:00

Å blogge vil jo si at man må ha noe på hjertet, og noen evner godt å gjøre stort til smått og smått til stort. Andre kan, på grunn av sin plassering her i verden, stikke hodet ut av vinduet og skrive hva de ser og det blir spennende lesning ut av det.
Derfor, to anbefalinger i dag, av noen som både ser, tenker og skriver:
Den kunnskapsrike Jerusalembloggen, som er tilbake og som jeg anbefaler på nytt, og Mitt Albania, rapporter fra et land de færreste kjenner.

11 (Rapport fra de øvre klasser)

2006-12-11T10:44:00.000+01:00

Det diskuteres jo om hvem som egentlig er eliten her i landet. Dere vet, Karl-Fredrik Tangen mot Aslak m.fl. Nå vel, i går var det vår tur til å menge oss med eliten(den kulturelle? den økonomiske?) og Giske var misunnelig. Hele familien spiste lunsj sammen med naboene på Mecca, den eksklusive restauranten med lekekrok for barna som bl.a. har ”Lady og Landstrykeren” på menyen, bestående av spaghetti med tomatsaus og kjøttboller. Vi voksne spiste hamburger. Ah! Å leve bedre enn statsråden, det er livet på solsiden ;-)

10 (frokost under bordet og andre juleaktiviteter)

2006-12-10T22:05:00.000+01:00

Fredag var det julebord igjen og lørdag forløp uten posting (ikke at det er noe problem bortsett fra mitt kalenderopplegg som fikk seg et hull). A propos kalender, så har vi i år som i fjor en kalender for P & Ø som består av forskjellige ting. Noen utvalgte gaver enkelte dager, sjokoladekuler to andre dager, men ellers består kalenderen av lapper med små hendelser: kakao til frokost, bake pepperkaker, kjøpe juletre, og, den største suksessen til nå, spise frokost under stuebordet. Nå må jeg innrømme at dette enkle, men geniale påfunnet ikke er suget av eget bryst, men er tatt fra naboene Halland. Ungene syntes det var hylende festlig og sist jeg hørte hadde svigermors frisør(!) fortalt dette til en kunde som var fast bestemt på å spise frokost under bordet med barna neste dag. Oppfordringen er hermed gitt.

8 (Kling no klokka!)

2006-12-08T09:46:00.000+01:00

Bak luke nummer åtte skjuler det seg en gladsak om Gud og politikk. I alle fall om en prest med øye for aktivisme. Da presten Ulrich Boom i den tyske byen Miltenberg skjønte at nynazister skulle arrangere møte på plassen utenfor kirken, satte han i gang med å ringe med klokkene. Etter tyve minutter ga demostrantene opp, pakket sammen megafoner og tok med seg sine tvilsomme slagord og dro hjem.

(Alt hentet fra avisen med det tvilsomme navnet Vårt Land)

7 (i eventyrland)

2006-12-07T09:15:00.000+01:00

I går kveld, etter han hadde lagt seg, ropte eldstemann.
Det var noe han lurte på:
”Er det sant at Prinsessen bor i skogen med en mann som skriver bøker? Hvorfor gjør hun det?”

6

2006-12-06T10:57:00.000+01:00

Regnet strømmer ned på en tid av året da vi helst vil se sne. Samtidig stiger havet. Og nå selger playmobil denne leken. Tilfeldig? Neppe!

5

2006-12-05T13:21:00.000+01:00

For å gjøre ære på denne bloggens tematikk (som begynner å bli mer og mer misvisende), var Benedikt og besøkte Bartolomeos . Så her fikk vest møte øst og det ble nok av Gud og politikk. Og selv om pressen ofte lar paven representere en milliard og patriarken 300 millioner mennesker, så er det en sannhet med modifikasjoner. Disse kunne nok ønske seg en annen pave, og disse en annen patriark. På samme måte som disse kunne tenke seg en annen miljøvernminister? Det er av sine egne man skal ha det. Ha en fin tirsdag.

4

2006-12-04T09:36:00.000+01:00

Merkevarebygging er viktig, det har vi lært, det handler om å selge seg selv som idé, image og livsstil. Derfor arrangerer arkivarene ved UiOshlo sitt julebord i dag, mandag, fra klokken halv fem til alle kastes ut klokken elleve i kveld. Respect!

3

2006-12-03T16:31:00.000+01:00

Trivelig middag med naboene i går kveld. I dag, første søndag i advent, tok vi en tur til Frognerparken og endte opp på Oslo bymuseum der det var førjulsverksted med tinnsoldater, maling av trehus, julekort m.m. Om en time er det tenning av juletreet på Vålerenga, så vi begynner å komme i siget.

2

2006-12-02T09:55:00.000+01:00

I går hadde louloudi konspirert bak min rygg, så da hadde vi barnevakt, spiste tapas på Tenerife (som nå er drevet av portugisere - veldig god mat hvis du bor i Oslo). Deretter bar det videre på teater, også der var jeg uforberedt, men Verdas mest forelska par, hvem kan stå imot det?

1

2006-12-01T09:37:00.000+01:00

Endelig. Jeg vet det er litt barnslig, men jeg er virkelig glad for å kunne begynne juleforberedelsene. I går fikk jeg levert inn semesteroppgaven jeg har skrevet ved siden av jobb, så fra nå kan jeg istedet bruke kveldene på å kjempe mot dette gråvåte mørke som har ligget som en klam hånd over byen de siste ukene. Altså, jeg gleder meg til jul og er stolt av det!

Julenissen

2006-11-28T14:28:00.000+01:00

Eldstemann, snart fem, hadde fått hjelp av mamma til å skrive en ønskeliste til jul. Den var nedtegnet etter en nøye gjennomgang av flere leketøyskataloger som han har lest i filler de siste ukene. Men så kom altså spørsmålet: ”Pappa, kan vi sende ønskelisten min til julenissen på Nordpolen?”
”Jada”, sier jeg og tenker meg at Posten, eller Drøbak eller Finland eller hvor det er nissepost sendes, skulle få enda et brev tilsendt. Så ser jeg på listen, og den er lang. Veldig lang. Og for å være føre var, forsøkte meg forsiktig; ”Du vet at det ikke er sikkert du får alt på listen…?”
Han ser på meg med store undrende øyne, ”hvorfor ikke det?” Og det er her jeg innser at for ham er julenissen en person som bor på Nordpolen og får du først brevet av gårde til ham, ja så får du det du ønsker deg, så fremt du har vær snill, da. Og jeg kan jo ikke si; ”hør her, det med julenissen, det er bare tull. Det var jeg som kledde meg ut i fjor og mamma og pappa har ikke råd til å kjøpe alle disse lekene til deg og dessuten virker ”Superman inflato-suit” som noe ordentlig tull!” Så istedet forsøker jeg forsiktig å dempe forventningene til hva nissen kan prestere.

Uansett tror jeg nok at han avslører nissen i år. Det vil si, hvis vi ikke leier inn en skuespiller med ekte skjegg da, og kjøper alt han ønsker seg. Men jeg er redd den prisen blir for høy…

Teaterblogg

2006-11-27T16:04:00.000+01:00

Min gode venn og nabo Are ”jump suite” Halland har reklamert for firmablogging, og jeg har sett at Oslo Nye teater også forsøker seg. Nå er dette en heller utvannet bloggevariant, ingen feeds og de har slettet postene som lå til de eldre forestillingene. Men; man kan altså følge prøvene til ”Spellemann på taket” og skrive kommentarer som man ønsker. (Jeg får nå i alle fall sett hva faren min driver på med for tiden) Med RSS, flere fotografier og litt ledigere stil, kanskje invitasjon til prøveforestilling og lignende, kan dette kanskje bli noe....

Logojet

2006-11-23T11:08:00.000+01:00

Espen, som nok ikke har fått sponset sykkelen sin, nevner at Norwegian skal i gang med logojets. Min første tanke var at SAS Braathens kunne kjøpe reklameplassen, så alle Norwegianfly kunne bære deres logo, men det er vel ikke så sannsynlig. Blir jo litt rart da å få gigantiske Snickers, damebind og sjampo svevende i luften. Mon tro om pilotene får beskjed om å ta en ekstra runde over byen før de lander slik at sponsor får valuta for pengene? Kan det tenkes at enkelte typer reklame ikke vil bli tillatt på fly, for eksempel religiøs reklame (Til himmels med Oslo Kristne senter) eller miljøorganisasjoner som vil dekke flyene med ”Jeg spyr ut Co2 – ta toget”?

The best things in life are free...

2006-11-23T09:31:00.000+01:00

Dagsavisen kunne i går melde at Sv vil fremme et forslag i Oslo bystyre om å utrede gratis kollektivtransport i hovedstaden. Som ikke-bilist synes jeg veiene er til for å bli syklet på, og vinterhalvåret reiser jeg kollektivt daglig, så jeg applauderer selvsagt forslaget, men jeg er redd det er et altfor modig og originalt forslag til å vinne gehør hos denne gjengen her. Enkelte er jo bekymret for vedlikehold og slik, hvis man ikke har billettinntekter å ta av, mitt forslag er å begynne med den halve milliarden man har brukt på nytt elektronisk billettsystem som ennå ikke er på plass…

(ok-så er de pengene allerede brukt,men du ser poenget?)

På vei tilbake

2006-11-22T10:05:00.000+01:00

Her har det vært tyst, denne posten er bare for å bryte tausheten som, hvis den vare for lenge, betyr bloggerdøden...

Nåja. Ute regner det og for å stå i stil til høst- og vintermørket leser jeg gamle Fjodor på t-banen. Ikke særlig originalt.

Sånn. Da er jeg ialle fall i gang igjen.

Norges sosiale forum

2006-10-27T11:33:00.000+02:00

Globaliseringskonferansen er over, som de fleste andre her i landet, deltok jeg ikke, men jeg skulle gjerne ha vært der! En som var der er Laila el-Haddad fra Gaza som har bloggen Raising Yousuf. Jeg har fulgt den en stund, og nå skriver hun altså fra sine opplevelser i Norge. Les mer her, her, her , her og her…

Hvor går informasjonsstrømmen?

2006-10-27T11:01:00.000+02:00

Mange arkiver opplever en reduksjon i antall journalføringer, uten at det virker som de som produserer dokumentene har mindre å gjøre, og mange ledere opplever at restanselister ikke lenger viser hvor saker hoper seg opp. Mye av det som før gikk inn i et arkiv som dokumenter, går nå som e-post eller behandles i fagsystemer. Nå har elektroniske arkiver gjort det lettere å fange opp e-post, og her får man oversikt over restanser, men for ledelsen som er interessert i hvordan informasjonsflyten og dokumentstrømmen går i en bedrift eller i et organ, er det vanskelig å vite hvor og hvordan man skal få svar. www.trampolinesystems.com har utviklet noe de kaller for SONAR plattform, som står for ”social networks and relevance”, som gir mulighet til studere informasjonsflyten. Interessant å se hva de har gjort med de 200 000 e-postene som ble offentliggjort etter ENRON-skandalen. (Takk til spellboundBlog.com)

Nobels litteraturpris til Pamuk

2006-10-13T17:51:00.000+02:00

Litt sent å kommentere nå, men jeg har hatt lite tid til bloggen i det siste: Orhan Pamuk fikk nobelprisen i litteratur, og det var jo ganske ålreit gjort å gi prisen til en som flere har hørt om og faktisk lest. Pamuk har jo blitt en slags helt for meg her på bloggen, jeg har nevnt ham ved flere anledninger, bl.a. da jeg leste Snø, og da en dommer ble drept i Tyrkia. Han har dessuten fått meg til å spise ristede kikerter. Nobelprisen han ble tildelt fikk meg til å finne frem " Svart bok" som har stått i hylla en stund, mens hans bok fra Istanbul får jeg ønske meg til jul...

Så var det slutt for Lompa...

2006-09-28T12:42:00.002+02:00

Ja, nok en brun pub faller. Nå har ikke jeg akkurat vært stamkunde, men vemodig er det lell...Husker også at folket fra vest (da mener jeg andre siden av fjellene) ikke helt klarte å huske om det het "Lompa" eller "Lefsa" (snakker vi om grunnleggende forskjellige kultursfærer?). Får bare håpe det ikke blir altfor hipt og striglet. Les mer her

http://oslopuls.no/restaurant/article1475288.ece

Liv laga

2006-09-21T09:39:00.000+02:00

Ingen skal komme her og si at det ikke er håp for en fremtidig palestinsk stat...

http://bethlehemghetto.blogspot.com/2006/09/posted-by-odog-19906-taybeh-october.html

pause, men ikke pause

2006-09-20T20:08:00.000+02:00

Når det er stille her så betyr det som regel at det skjer mye andre steder. Jeg har en oppgave i arkivteori som skal være ferdig til 2. oktober, og ved siden av jobb, barn og kone (som alle fortjener sin del av min oppmerksomhet, enkelte betaler sågar for den) blir det ikke tid til så mye blogging...

Hamlet

2006-09-15T13:56:00.000+02:00

Premiere på Hamlet her i Oslo i kveld, og jeg gleder meg. Nå kan teater være ekstremt medrivende, andre ganger ekstremt kjedelig (jeg har sovnet!), men i kveld tror jeg det blir bra. Medieyndlingen Aksel Hennie spiller Hamlet. Sist jeg så ham på en scene var i en skolerevy på tidlig 90-tall. Da ble lokalet angrepet av tidligere taggervenner som skulle ”ta ham” for å ha tystet eller noe. De knuste vinduer og prøvde å bryte seg inn bakdøra, det hele mens forestillingen pågikk. Formoder at kveldens forestilling vil inneholde mest dramatikk på scenen.
Ellers er det en stund siden jeg har sett faren min spille, så det gleder jeg meg også til. Om noen år er han pensjonist og da forsvinner den siste nære forbindelsen til teateret, en nærhet som jeg er vokst opp med og som jeg vil savne. Men jeg får vel bare innse at det var jeg som sviktet som ikke ble skuespiller i tredje slektsledd. Nåja, tror egentlig det var til det beste…

Indian summer

2006-09-11T09:23:00.000+02:00

Varmen har igjen inntatt denne byen, rettnok litt kjølig om morgenen, men så tar solen tak og avkler menneskene deres nyinnkjøpte høstmote i sort og ull og får dem til å finne frem sommertøyet igjen…
P. og Ø. overnattet hos besteforeldre fra lørdag til søndag, så på lørdag så vi ”Uro” på kino og etterpå var vi med og feiret Hildikkens bursdag.
Søndag tok vi syklene til Bygdøy hvor vi badet. Fremdeles varmt i vannet, om lag 17 grader, friskt og rent, men alle bad i september har noe vemodig over seg; mon tro dette er årets siste bad og sommeren er over for denne gang? Det er som om man vil suge i seg de siste solstrålene før lyset slukkes, om ikke for godt, så for en lang, lang stund. Men ennå er altså solen her, så, hva annet kan man si enn ”takk”?

Jerusalem

2006-09-08T09:45:00.000+02:00

Jeg omorganiserer litt her på bloggen om dagen, prøver å finne plass til bøker og etterhvert matoppskrifter. Vil ellers bare si at Olav Elgvin som har skrevet rapporter fra Jerusalem for Vl.no nå har sin egen ordentlige blogg. Det begynner jo å bli mange stemmer etter hvert, men her er altså en til: http://jerusalemblogg.blogspot.com/

Men motstandskampen fortsetter!

2006-09-05T09:53:00.000+02:00

Vår lille familie ser ut som vanlig mennesker, vi har jobb og leilighet og barna går i barnehage. Likevel er vi ikke som andre. Vi tilhører en nærmest sektlignende undergrunnsbevegelse som motarbeider det fundament hele vårt samfunn er bygget på. Der, rett ved "bilbyen ", lever vi i skjul med vår hemmelighet: Vi har ikke bil.

Nå pleier våre venner som er innviet i vår obskure livsførsel, å poengtere at vi, ved ikke å ha bil, har nærmere 30.000 til drosjepenger hvert år. Så, på søndag da vi skulle besøke Liselottes kusine, tenkte vi at denne søndagen skulle vi ta det enkelt og ringe på en drosje. Vi skulle altså ikke reise kollektiv eller sykle. Men, med to barn, den ene på to år og den andre fire, er det ikke like lett. En halvtime etter at bilen var bestillt fra sentralen, og gutta var begynt å gå løs på hverandre av kjedsomhet, ringte jeg for å høre hvor bilen ble av. På Oslo taxisentral kunne de fortelle at de ennå ikke hadde kunnet oppdrive en drosje med to barneseter. Jeg svarte at da fikk det være det samme. Så det ble T-banen som alltid. Moralen, vel den får du finne selv, men noe ved denne hendelsen fikk meg til å vakle i troen på at vi lever rett...

De gamle anarkister

2006-09-01T21:43:00.000+02:00

Jeg starter med en omvei: Jeg elsker antikvariater. Ikke slike fancy steder som kun selger praktbøker og gamle kart utstilt i glassmonter, men gode gammeldagse antikvariater som selger brukte bøker av all sort. Det lukter deilig støv og gamle papirer i slike butikker (noe som trolig forklarer hvorfor jeg synes det er helt ok å bruke dagene mine på å gjennomgå gamle papirer som har ligget opptil 100 år i kjelleren på universitetet i Oslo). En dag, for mange år siden (1992), da jeg nettopp hadde sett Vidar Sandems teaterforestilling basert på Arne Dybfests liv, bestemte jeg med for å se om jeg kunne finne Dybfests bok "Blandt anarkister". Etter å ha lett litt i hyllene på Oslo Nye Antikvariat, spurte jeg mannen bak disken om han kjente til boken. Det gjorde han, og ut fra bakrommet hentet han frem en liten rød flis av en bok. Den skulle han ha hundre kroner for, noe som var under én krone siden, og det takket jeg ja til. Opprømt tok jeg med meg min nye skatt hjem og leste....

"Blandt anarkister" er ikke en teoretisk bok, den gir kun noen stemningsbeskrivelse av møter med diverse anarkister i Europa og USA på 1880-tallet. Jeg tilhører dem som var fascinert av anarkismen, mest fordi jeg ville være noe annet enn "vanlig sosialist", sikkert også fordi jeg var oppdratt i et "kunstnerisk" hjem på Oslos vestkant. Anarkisme og anarko-syndikalisme ble esoteriske begreper man kunne pynte seg med, og ingen kunne sette en fast i en diskusjon ved å komme med et pinlig partiprogram, man var jo anarkist! man tenkte selv! Nå ja, jeg innså fort at mine evner som anarkist var heller dårlige og jeg har slått meg til ro med å være venstrevennlig stemmekveg(?!). Men hva godt kan man nå si om denne boken? Den tegner et bilde av Europa der politisk aktive måtte reise rundt og leve i skjul, et tid der de ble arrestert for deltagelse på politiske møter og artikler de hadde skrevet. Og det er alltid en grei påminnelse... Samtidig tegnes bildet, med bibelsk bildespråk, av anarkister som mystiske, intellektuelle åndskjemper som som aldri lar seg kue, men heller dør som martyrer for saken. Og kanskje berører denne boken dermed anarkismens iboende problem; nemlig en individualisme som gjør den til en sosial tanke om de mange, men for de få? Jeg vet ikke. Og jeg lurer fælt på hvem som kjøpte dette eksemplaret av boken som jeg nå sitter med, da den kom ut i Kristiania i 1890....

Kunsten å lytte

2006-08-30T13:11:00.000+02:00

Arbeidet raser unna i dag, så jeg bruker røykepusen her...

Hengende over sykkelstyret har Espen hentet frem et sitat om å kunne lytte. Jeg benytter sjansen til å legge ut lenken til Bethlehem Bloggers (for dem som ikke allerede kjenner bloggen), så kan vi sammen lytte med øynene.

Hurra for oss!

2006-08-30T10:18:00.000+02:00

For å rette opp det slette inntrykket fra forrige post, og for å vise at jeg er en skikkelig familiemann vil jeg herved få opplyse alle om at Lotto og jeg har syv års bryllupsdag i dag! Hurra! Vielsen fant sted i Bergen tinghus, og jeg husker at den to meter høye fullmektigen i sort kappe sendte meg stygge blikk fordi jeg begynte å fnise av hans høytideligheter. Etterpå feiret vi i Cort Piilsmau før vi løp til flybussen og dro til Hellas. Men det er en annen historie. Rosene deles for øvrig med våre forlovere/vitner, Sofie og Line (ja, jeg hadde kvinnelig forlover, skikkelig opprørsk assa). Vi skal skåle for dere begge i kveld. (Ps. Blomstene er utlånt fra interflora)

Stopper stripping i begravelser

2006-08-30T09:37:00.000+02:00

Huff, dette er barnslig, men jeg klarte ikke å la være! Ingen skal komme og si at Vårt Land ikke kan lage pirrende overskrifter, og hvis du også vil sløse bort et minutt av ditt liv, kan du lese mer om denne uhyre interessante trenden fra Kina her.

Bli abonnent du og!

2006-08-29T10:26:00.000+02:00

Ja, etter utallige oppfordringer (!?) har jeg lagt til feedburner som RSS-feed til bloggen min. Det koster deg kun et klikk nederst på siden...

Du også Olakis!

2006-08-26T22:49:00.000+02:00

Ja, så har jeg altså gitt etter, det tok ikke lang tid heller, men fra i dag av er også "olakis" å finne på Underskog hvor jeg skal klikke på "venner" eller bli fryst ut som "ikke i min krets". Men, det kan jo være jeg får med meg en og annen hendelse som ellers vile ha gått meg hus forbi. Jeg tenker nå å leve etter prinsippet at alle er mine venner!

Småbrukarlag hyller Hizballah

2006-08-25T09:40:00.000+02:00

He-he, dette blir mest komisk da, men uttalelsen; "Det er noen geriljafolk der, men Hizballah er veldig sosialt engasjert", er omtrent like smart å si som "Den israelske hæren kan jo ikke noe for at de treffer sivile når geriljaen blander seg blandt sivilbefolkningen". Unnskyldninger for å angripe sivile kan aldri bli gode. Ellers gleder jeg meg til å se sosialt engasjert jordbruksutstyr utlånt av Hizballah til Kari Kobberød Brustads økologiske gård i Sør-Odal. De største de har til rådighet er kinesisk produsert, heter c-802 og ser slik ut:

2006-08-24T09:48:00.000+02:00

Rekdal har trukket seg , jeg tror det var en god ting, han har oppnådd mye med Vålerenga, men når han mangler motivasjon og han ikke får spillerne til å prestere bedre, er det på tide med "nye koster". Ellers har hverdagen begynt: Ved siden av jobb studerer jeg arkivteori (jeg har allerede fått semesteroppgaven og innleveringsdato), flexiskjemaet viser at jeg har null feriedager til gode og bankkontoen er ganske slunken. Høsten blir altså jobb og lesing. I et anfall av huslighet har jeg nå bakt brød to ganger denne uken, jeg får se hvor lenge den trenden holder, men det er ganske tilfredsstillende med duften av ferskt, hjemmebakt brød i huset. (Forøvrig er dette er en test av Writely , som endelig tar imot nye brukere igjen. Jeg synes det ser vel så bra ut som "Think free ", ikke like sofistikert design, men kanskje litt mer oversiktelig)

Sirkelens ende, og litt til

2006-08-21T20:45:00.000+02:00

Nettopp tilbake fra ferie i Kabelvåg, Lofoten. Venner og familie kan se mer her. Leselisten min har vært noe monoman i sommer, der Nygårdshaug har skrevet det meste av det jeg har lest; "Jegerdukken", "KISTE nummer fem", "Cassandras finger" og "Alle orkaners mor". Ikke alle bøkene er like gode, men underholdende sommerlektyre er det helt klart. En krim av en helt annen type er ”Sirkelens ende” av Tom Egeland som jeg fant i bokhylla til Kari i Kabelvåg. Uten et eneste mord, ja uten noen særlig forbrytelse, og med et rolig, nesten dvelende tempo er den svært ulik Skarpedin Olsen og Fredric Drums halsbrekkende oppgjør med forbrytere. Enda sterkere blir denne kontrasten når man sammenligner Egelands bok med sin forvokste, yngre bror: ”Da Vincikoden”. Der Dan Brown lar karakterene i sin ADHD-bok jakte på hverandre i biler i rasende tempo, kaster hovedpersonen i Egelands bok seg inn i en - 2CV - og putler avgårde mens "skurkene" forsvinner med gullskrinet som inneholder bokens hemmelighet. Dessverre ødela det at jeg har lest "da Vincikoden" tidligere på mange måter Egelands bok for meg. Spenningen i "Sirkelens ende" er knyttet opp til skrinet og avsløringen av hva dette inneholder, men den hemmeligheten kjente jeg jo allerede fra Dan Browns bok. Ja,ja...

I skjønn forening

2006-08-08T12:43:00.000+02:00

Litt på forskudd denne her, men 10. august er festdag for alle arkivarer og bibliotekarer, det er nemlig Hellige Laurentius´ minnedag. I følge nettsidene til Den katolske kirken i Norge er han også ”Skytshelgen for diakoner, de fattige, kullbrennere, brannmenn, kokker, bakere, strykere, vaskere, kaféverter, ølbryggere, forvaltere, glassmestere, elever, studenter, arkivarer og bibliotekarer; mot brannskader, ild, feber; mot ryggsmerter, hekseskudd og isjias; mot skjærsildens kvaler.” Dette passer jo bra, og jeg foreslår at ølbryggerne, bibliotekarene og arkivarene samles og feirer dagen sammen! For å lese mer om Hl. Laurentius gå hit. Ha en velsignet fest.

Veiskille

2006-08-07T09:49:00.000+02:00

Ok, to nye prosjekter på gang, noe som vel må kalles hybris med tanke på hvor sjeldent det postes her, men, men…

For besteforeldre er det nå opprettet en egen ”siden sist” blogg. Advarsel! Svært familieintern!

Ettersom jeg nå skal i gang å lese litt mer arkivfag ved siden av min jobb som, ja nettopp arkivkonsulent, har jeg tenkt å forsøke samle litt omkring arkivverdenen på den nyopprettede ”En taxei!”. (Greskkyndige vil forstå navnet håper jeg…)

"En tid for alt" vil derimot bestå som min lille frisone for ulike refleksjoner. Jeg kan allerede nå garantere noen overlappinger.

Båttur!

2006-08-06T11:53:00.000+02:00

På lørdag var var Hildikken og Såff med som lettmatroser da Øivind og Peder inviterte med på båttur. Lotto var kaptein og Olakis skipper på skuta "Ruffen", et navn som holdes hemmelig for båtens velvillige eier, Gard den Gode. I vannet var det 20 grader, i luften nærmere 30. Deilig...
Ps. På torsdag hadde Petraki et heller ublidt møte med en tralle, derav den markerte nesen...

Besøk i hagen

2006-08-02T11:35:00.000+02:00

I går var bror Mikkel og vår kjære Hildikken på besøk i hagen. Vi grillet asparges og hvitløksmarinert kylling på spyd, spiste salat og drakk hvitvin. Barna lekte med nabobarna som endelig er hjemme etter lang ferie. Et lurt triks når man bruker grillspyd av tre er å legge dem i sitronsaft før man tar dem i bruk, så de ikke brenne opp på grillen. Forrige gang gjorde jeg det med stort hell, det gav også ekstra smak til kyllingbitene, men i går glemte jeg det og grillingen ble litt kronglete ettersom spydene sakte ble svidd vekk. Aspargesen la jeg i folie smurt med litt olivenolje, toppet med havsalt, ferskkvernet pepper og en god klatt setersmør. Hildikken hadde med seg en hvit Masi. Mmmm...

Ubesvarte spørsmål

2006-08-02T09:17:00.000+02:00

Noen kvelder tilbake fikk ikke P. & Ø. sove, og da de ropte gikk jeg inn til dem. Fireåringen virket egentlig som han nesten sov, men plutselig så han på meg og spurte: ”Hvorfor finnes menneskene? Og dinosauruser, monstre og sjørøvere?” Et slikt spørsmål åpner jo for ganske mange ulike svar, dessverre var minstemann såpass urolig at jeg ikke fikk tatt opp tråden i samtalen med storebror, og kanskje det var like greit, for hva svarer man? At noen mener alt finnes på grunn av tilfeldigheter, mens andre tror at Gud har skapt alt med en bestemt hensikt. Men tilfeldighetenes gang eller hensikten med det hele kjenner vi jo heller ikke, så ingen av svarene er vel egentlig fullgode. Så, jeg holdt meg fast i sengestolpen på køyesenga og bad dem om å sove. Så får jeg håpe drømmene førte dem nærmere et svar...

En tilfeldig bok

2006-07-31T22:27:00.000+02:00

For noen år siden var Louloudi og jeg innom Deichmanske bibliotek, avdeling Grünerløkka, hvor det stod en hylle med utgåtte bøker til fem kroner stykke. Jeg falt for en tynn diktsamling av Erling Christie, en for meg helt ukjent lyriker. Jeg leser sjelden dikt, men det hender altså, og i sommer tok jeg med meg "Tegnene slukner" til Kreta, for jeg tenkte at det var passende lange lesestykker når man skal være sammen med to små gutter på stranden. Nå var det juni, og boken åpner med "Junidag":

Junidag

Langveisfarende kom vi
med byenes dager og netter bak oss
Men uten å vite det underveis
før stien lukket sin grønne grotte
bak våre skritt gjennom juniskogen.

Da, med ett, mens vinden sang stillhetens
klare sommersang, visste vi
under junidagens fullbragte skjønnhet
at ennu er jorden den grønne klode.

Og undrende gikk vi inn
i barndommens åpne landskap
til stjålne timer av hjemkomst
da øyet hvilte i fuglenes fjerne flukt
på stille vinger mot horisonten
Seilende under insektleken
gjennom de glemte somrenes rum
- til dagen smeltet i blått og sank.

Slik søker vi, evig reisende
alltid tilbake mot denne drøm
om en hjemkomst
Til vi i sommerdagens åpne timer
smerteramt vet at intet kan bli
at alt er oppbrudd og alt underveis
som drivende skyer over den høye himmel
en dag i juni.

Jeg skal ikke greie ut her, men diktet er vakkert, samtidig innfører han - og dette gjennomsyrer hele samlingen - melankolien som oppstår når vi inser vår endelighet i møtet med verdens skjønnhet. Dette er bokens styrke; det blir ikke bare modernistisk tomhet og meningsløshet, men skjønnhet og håp på trass av ensomheten. Og håpet strekker seg lenger i "Døden er ingen avskjed" der han avslutter:

Barn, jeg sier deg:
Døden er ingen søvn
Døden er ingen avskjed.
uendelig nær er ditt smil, dine henders
gave av jordisk ømhet
Uendelig nær er du alltid her
er de døde bestandig her og nu
i evig lys over hverdagens skritt
på jorden.

sommertull

2006-07-25T14:51:00.000+02:00

Når man ikke har ork til å melde så mye, tar man heller en test og legger den ut. Det avgjørende spørsmålet for meg som gav meg dette resultatet, og ikke Neo, var at jeg sa meg mer enig i "Rum+sun+sea+beach = the good life" , enn i utsagnet "Black leather and sunglasses are your idea of the ultimate wardrobe".

You scored as Captain Jack Sparrow. Roguish,quick-witted, and incredibly lucky, Jack Sparrow is a pirate who sometimes ends up being a hero, against his better judgement. Captain Jack looks out for #1, but he can be counted on (usually) to do the right thing. He has an incredibly persuasive tongue, a mind that borders on genius or insanity, and an incredible talent for getting into trouble and getting out of it. Maybe its brains, maybe its genius, or maybe its just plain luck. Or maybe a mixture of all three.

Neo, the "One"

92%

Captain Jack Sparrow

92%

Batman, the Dark Knight

88%

William Wallace

79%

Maximus

75%

Lara Croft

71%

Indiana Jones

63%

The Amazing Spider-Man

63%

The Terminator

63%

El Zorro

58%

James Bond, Agent 007

58%

Which Action Hero Would You Be? v. 2.0
created with QuizFarm.com

Sommerlitteratur

2006-07-13T14:19:00.000+02:00

Litt stille her, feriemodus…Fordelen med ferie er at jeg har fått lest litt, og alle bøkene fortjener omtale, jeg får ta dem litt etter litt. På Kreta leste jeg først Gert Nygårdshaugs Alle orkaners mor , en bok jeg slukte slik jeg alltid gjør når jeg plukker opp en av hans bøker. Dette er krim av rette typen; gamle og nye gåter som tvinnes i hverandre, skjulte spor og tegn som må tydes og ukjente farer som hele tiden truer i skyggene. Jeg liker at mysteriet står i sentrum hos Nygårdshaug, og selv om mordene er mer enn groteske nok i Alle orkaners mor er de ikke utmalt i hver minste detalj som så mange moderne krimforfattere liker å gjøre det. Jeg anbefaler på det sterkeste!

Pame stin Kriti!

2006-06-15T13:37:00.000+02:00

Dagene har rast unna, fotball-VM har tatt mye tid må jeg innrømme, men nå skal alt nytes ved greske strender. Det er et år siden sist, gresken har rustet enda litt til, men like fullt gleder vi oss alle fire. Antio sas!

P.s. Vi er hjemme før finalen

I dag begynner det!

2006-06-09T12:30:00.000+02:00

Jeg har gledet meg lenge, likevel er det som hele VM kommer som en overraskelse: Med to barn og andre forpliktelser kan man ikke bare stenge verden ute i én måned, man er nødt til å gjøre visse prioriteringer. Selv om jeg må få med meg åpningskampen, tilsier erfaringen at det ikke blir så mye underholdning. Den første store kampen kommer i morgen; England mot Paraguay, og etter det spiller både Sverige og Argentina, og det er bare dag to…Puh!

Arkivvitenskap (og en gratulasjon)

2006-05-31T09:37:00.000+02:00

Jeg vil i fremtiden forsøke å legg ut lenker og poster omkring temaet "arkivteori" og "arkivvitenskap". Det kan se ut som arkivfolket har endel å lære av bibliotekarene i møtet med vår "digitale hverdag"; bibliotekarene ser ut til å omfavne de muligheter og utfordringer nettet byr på, arkivarene synes å slite med å få sine innøvde begreper til å passe på en ny verden, noe professor Eric Ketelaar har skrevet om i denne artikkelen. Forøvrig skal jeg bare gratulere Liselotte med vel overstått eksamen i personalutvikling og -ledelse, og vel overstått eksamensfeiring. Hipp hurra, for en fest!

Ut på tur

2006-05-27T20:43:00.000+02:00

Mens noen drar til Corsica, bestemte vi oss for å ta en tur til Skullerud. Dette har etterhvert blitt et fast tursted for hele familien, året rundt. Ettersom eldstemann Peder er så glad i å rote under stubber og stener, kom den pedagogiske ånden over meg og jeg tok med Barn oppdager naturen fra Landbruksforlaget (tusen takk Anitra!). En traust bok, med mye fin grunnleggende naturkunnskap og forslag til videre filosofering over det man finner ute i naturen.

Nå viste det seg fort at det var naturen som bestemte seg for å oppsøke oss. Etter at storebror hadde ledet an og ført oss inn i skogen og opp på en knaus,tok det ikke lang tid før vi ble oppsøkt av en liten krabat, og et tammere ekorn har aldri jeg møtt. Det sirklet rundt oss med en halvmeters avstand og var til og med borte og tafset på buksebenet mitt. Det er tydelig at det er vant med å bli matet av turgåere her i Østmarka. Øivind ble nesten litt redd da det kom nærme! Boken fikk vi også brukt. Vi fant kongler som i følge vår lærebok var spist av mus. De gnager nemlig konglene helt rene, mens ekorn lar endel stå igjen.

Klassisk krim - Waldemar Brøgger

2006-05-26T10:58:00.000+02:00

Jeg har akkurat lest ferdig Hevneren på Hagan, en kriminalroman fra 1957, skrevet av Waldemar Brøgger. Boken er en omarbeidet versjon av en han skrev på svensk under psevdonymet Peter Valentin mens han var flykning i Sverige under krigen. Boken inneholder klassiske momenter som gjengangere, lik som forsvinner, religiøs fundamentalisme og en lensmann som har bestemt seg for å slutte og røyke. Personlig synes jeg løsningen kanskje var litt for snusfornuftig, alt går opp til slutt, i motsetning til Bernhard Borges bøker der det finnes opptil flere plausible løsninger, alt etter hvilket verdenssyn man har. Waldemar Brøgger er forøvrig forfatteren bak den store norske Skikk og bruk, og har oversatt den mest komplette norske versjonen av Tusen og én natt.

real life imitating art

2006-05-25T13:01:00.000+02:00

Nå tenkte ikke jeg at denne bloggen skulle dreie seg utelukkende om Tyrkia og Orhan Pamuk, men mens vi her i nord blåste i trompeter, spiste pølse og is, spekeskinke og rømmegrøt og skylte det hele ned med øl og akevitt, gikk en mann løs på tyrkiske dommere med pistol. BBC har en artikkel her. I følge artikkelen var det dommerenes motstand mot at lærere kan bære skaut som var årsaken til angrepet. En dommer ble drept. Dette minner skummelt om en av de sentrale scenene i Pamuks "Snø", men jeg tviler han er særlig fornøyd med å ha forutsett akkurat dette....

For broderlighetens skyld

2006-05-19T10:43:00.000+02:00

Nå er både det danske og det norske flagget representert her på bloggen, så da får jeg vel ta med det svenske også, og samtidig reklamere for den svenske bloggen Tjuvlyssnat. Les og le!

Noen ord fra en regntung by...

2006-05-19T10:09:00.000+02:00

Så mange ting som kunne vært sagt, i stedet får det bli med noen korte kommentarer. 16. mai ble innledet med noe så sjeldent som en anstendig Vålerengaseier over Start. Nasjonaldagen fikk en liten demper på grunn av det dårlige været her i Oslo, men fikk en god avslutning da vi slo Kvernelands i det årlige kubbespillet ute i hagen. Som så mange andre fikk jeg med meg finalen i Mesterligaen, men jeg undrer meg litt over at det er dommeren som får alt peset for ikke å ha gjennomskuet Emmanuel Eboues filming i forkant av Arsenals mål. Hvis media hadde forfulgt og kritisert ham like mye som dommeren ville det kanskje ikke være så attraktivt å filme seg til frispark, ja-ja.

17. mai

2006-05-15T13:25:00.000+02:00

Etter et dansk flagg er det vel på tide med det norske, og for dem som er historisk interessert kan man lese en liten sak om det norske flagget her.

Ellers gjetter jeg på at 80 % av alle raddisbloggere vil legge ut arkivbilder av det norske flagget som brenner, mens landets blåbloggere vil si noe om å være stolt av demokrati og at ”enkelte ganger er vestlige verdier best” (den kommentaren stod i et blad som vel er lagt ned nå; Demo, Nemo, Memo eller hva det nå het)

Nå har jeg aldri forstått hva som er så galt med å feire 17.mai. Jeg har prøvd alternativer som bakgården på Blitz og lignende, men det gav ikke særlig medsmak. Da jeg bodde i Bergen må jeg innrømme at deler av den offentlige feiringen der gjorde meg litt svett, hovedprosesjonen og dette folketoget med Levende Ord som dominerende element virket fremmed på en oslogutt som meg. Merk! Jeg kritiserer ikke buekorpsene, jeg elsker buekorps (bare kall meg syk) og med de årlige lunsjene i Cort Piil-smau 1 var 17.mai i Bergen alltid en fornøyelse. Jeg har vel kommet til den erkjennelsen at jeg liker festivitas, og jeg tror man kan feire 17. mai uten å bli helt Carl Ivar. Derfor vil jeg i år, som i de foregående år, holde meg med familie og venner og spise god mat, og heller bruke de traurige hverdagene til selvransakelse og kritikk av norsk selvgodhet. Så, en riktig god 17. mai til alle venner og alle andre!

Velkommen hjem!

2006-05-11T10:15:00.000+02:00

Min kjære kommer hjem i dag
fra en tur med jobben.
Barna er sikre på presanger,
hun har jo tross alt vært
i det store utlandet - København!
Vi ønsker henne
velkommen hjem og i kveld
blir det pizza til alle
og trøste-Tuborg til
far som måtte være hjemme....

Istanbul

2006-05-10T08:59:00.000+02:00

Da jeg leste "Mitt navn er Karmosin" av Orhan Pamuk fant jeg frem til denne siden som gir et innblikk i de skattene som befinner seg i Topkapi Sarai, de ottomanske sultanenes palass. Det var interessant å finne frem noen av de miniatyrbildene som er så sentrale i denne fortellingen og ha mulighet til å studere dem mens jeg leste. (Det fungerte også som støtte i de partiene av boken som mangler litt nerve, eller rettere sagt, var kjedelige.) Sultanens palass er et skattekammer fylt med gull og edelstener, gaver og erobringsgods og jeg tilbrakte en hel dag i Topkapi Sarai da jeg for mange år siden besøkte Istanbul, eller Miklagard/Konstantinopel som byen også er kjent som (hvis man ikke gjør som grekerne og enkelt og greit kaller den O polis; "Byen").

Istanbul er en vakker, svimlende opplevelse med alle sine mennesker, sin historie og sine bygg. Jeg tok ferge over til den asiatiske siden og drakk te på bryggen, kjøpte stekt fisk i brød rett fra båt, besøkte patriarkatet og vandret i Fanar på jakt etter tegn fra de tusenvis av grekere som tidligere bodde der. Alt jeg fant var noen utviskede greske skilt som var malt rett på husveggen. Det er lett å bli sentimental av slikt, og de opprinnelige greske istanbulinnbyggerne er nok en utdøende gruppe. Men det er også tegn på at Istanbul begynner å finne igjen sin kosmopolittiske arv. Jeg håper å snart kunne få reise dit igjen, og i mellomtiden får man slå seg til ro med filmen Politiki Kouzina, eller A touch of Spice som den dessverre ble lansert som internasjonalt. Intet stort mesterverk, men den gir deg garantert den rette Istanbulfølelsen. Og ja, fotografiet er av Agia Sofia-kirken, om det skulle være tvil.

Thelo ena frappedaki

2006-05-08T11:16:00.000+02:00

Ah - sommer! Våren har vi hoppet over her i Oslo og gått rett til sommerværet. Det er rett og slett så deilig at jeg har bestemt meg for å fortrenge alle fotballresultater og annet som kan ødelegge den gode følelsen. Med det varme været har jeg åpnet boksen med pulverkaffe som Hildikk tok med fra hellenernes hjemland i fjor. Dermed har min kjære og jeg kunnet nyte den greske klassikeren frappé på verandaen hjemme. Jeg har, i all beskjedenhet, med suksess laget frappé med espresso tidligere, men den rette smaken kommer kun med gresk pulverkaffe. Nå håper jeg bare det varme været varer; vi blir alle litt mindre effektive og litt bedre mennesker på dager som disse.