17. mai

Etter et dansk flagg er det vel på tide med det norske, og for dem som er historisk interessert kan man lese en liten sak om det norske flagget her.

Ellers gjetter jeg på at 80 % av alle raddisbloggere vil legge ut arkivbilder av det norske flagget som brenner, mens landets blåbloggere vil si noe om å være stolt av demokrati og at ”enkelte ganger er vestlige verdier best” (den kommentaren stod i et blad som vel er lagt ned nå; Demo, Nemo, Memo eller hva det nå het)

Nå har jeg aldri forstått hva som er så galt med å feire 17.mai. Jeg har prøvd alternativer som bakgården på Blitz og lignende, men det gav ikke særlig medsmak. Da jeg bodde i Bergen må jeg innrømme at deler av den offentlige feiringen der gjorde meg litt svett, hovedprosesjonen og dette folketoget med Levende Ord som dominerende element virket fremmed på en oslogutt som meg. Merk! Jeg kritiserer ikke buekorpsene, jeg elsker buekorps (bare kall meg syk) og med de årlige lunsjene i Cort Piil-smau 1 var 17.mai i Bergen alltid en fornøyelse. Jeg har vel kommet til den erkjennelsen at jeg liker festivitas, og jeg tror man kan feire 17. mai uten å bli helt Carl Ivar. Derfor vil jeg i år, som i de foregående år, holde meg med familie og venner og spise god mat, og heller bruke de traurige hverdagene til selvransakelse og kritikk av norsk selvgodhet. Så, en riktig god 17. mai til alle venner og alle andre!