Kø – eller problemet med å være med i tiden

Jeg har jo tidligere skrevet litt om Valkyrien Allstars, bandet som bringer hardingfela ut til folket. I går skulle de ha slippekonsert for debutplata på Parkteateret; dørene åpnet åtte, konsert klokken ni. Siden dette var en vanlig mandag hadde jeg avtalt med min gode venn T. å møtes utenfor kvart over. Jeg så for meg en kveld der jeg kunne stå med en øl litt baki lokalet og analysere band og publikum. Da jeg rundet hjørnet ved Thorvald Meyers gate kvart over, skjønte jeg fort at jeg hadde forregnet meg. Køen tok hele fortauet, og flere strømmet til. Det skulle vise seg at da de fire hundre som får plass i Parkteateret var klemt inn, stod det fremdeles en kø igjen utenfor. Når man legger til alle de som i likhet med T. og meg ikke gadd stå i kø, men gikk og tok en øl i stedet, så kunne de nok ha satset på et litt større lokale. Vel, det ble prat om fotball, musikk og gamle kjenninger i stedet. Men Valkyrien Allstars har fått seg en god start på turneen sin….

Revival?

Ferie på Gotland, Ingmar Bergmans død, den begredelige sommeren i Sør-Norge, Facebook, Jens Lekman-konsert, Burma og en dårlig bevart hemmelighet - alt dette er ting som kunne vært blogget, men som er ugjort. Så får tiden vise om noe av dette kan hentes frem denne høsten. I mellomtiden presenterer jeg min nye medarbeider som jeg nå deler kontor med.

Å strande i en bok

Noen bøker blir man aldri ferdig med. Nå mener jeg ikke sånn dypt filosofisk; at man kan lese dem på nytt og på nytt og finne nye spennende tanker, nei rett og slett det at man ikke kommer seg til siste side. Enkelte gir bøker kun en sjanse de første 30-40 sidene og legger dem gladelig bort om det ikke fenger. Jeg prøver nesten alltid å lese ut mine bøker, slik er nå jeg skrudd sammen. Akkurat nå sliter jeg med ”Istanbul” av Orhan Pamuk, men den kan gjerne leses litt periodevis synes jeg, mer irriterende er at jeg ikke blir ferdig med Øystein Lønns Plutselig landligge, som jo bare er en liten novellesamling. Nå må jeg innrømme at jeg har slitt med flere av bøkerne hans i de senere årene. Jeg falt pladask (gjør man det for bøker?) for Thranes metode, og derfra begynte jeg å lese de tidligere bøkene hans som jeg elsket enda mer. Mer etter novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag så synes jeg det har gått nedover, og mannen er blitt en parodi på seg selv. Mulig han er dyp og original, men forfatteren som før berørte og fascinerte meg, kjeder og irriterer meg bare i dag. Så jeg får heller finne frem Arkeologene, Bjanders reise og Thomas Ribes femte sak. For de holder ennå godt, synes jeg.

Ellada stin kardia mou...

Det begynner å bli varmt i været her i Oslo, og med varmen kommer mitt greske jeg til overflaten. Derfor lager jeg frappé, og i dag kom Petros Markaris´ krimbok Zone Defence i posten. Så selv om våren og sommeren skal tilbringes i Norge og på Gotland, så kan jeg i alle fall få lov til å late som jeg er en tur i Hellas.

Engel eller demon?

Hørte nettopp et interessant program på P2-akademiet om ”hvordan har vi snakket med djevler og engler gjennom historien”, med eksempler hentet fra Norge på 15-1600-tallet. Selv skrev jeg en hovedoppgave en gang i tiden om kristen demonforståelse på 400-tallet, så dette er på mange måter mitt fagfelt. Rart å tenke på at erfaringer med engler og demoner var ganske vanlige her til lands langt inn på 1800-tallet. Så kom rasjonalismen og tok livet av disse skapningene. Minner meg for øvrig om et essay av Sven Kærup Bjørneboe fra en av hans tidligste essaysamlinger, Brud og brudgom (eller så var det I tvillingens tegn), hvor han lanserer tanken at Djevelen har frivillig latt seg avmytologisere. Djevelen har fulgt med i tiden og lar være å vise seg for vår tids rasjonelle mennesker. Det passer han ypperlig at folk ikke tror på ham, det gir ham nemlig enda større mulighet til å påvirke og lage faenskap i fred og ro...

Nå ja, foredraget er av Arne Bugge Amundsen og kan lastes ned som podkast:

http://podkast.nrk.no/program/p2-akademiet.rss

Å veve er å leve!

Alle husker Lillelørdags vevere på syretripp som ”vevet ute blant folk”. På radioen hørte jeg at de nå finnes i Sverige. Ulrika Erdes driver med ”public embroidery”, dvs. at hun broderer på buss-, trikk- og togseter. I tillegg arrangerer hun happenings og jaggu har det ikke blitt en blogg også. Hva sier Sporveien hvis dette kommer til Oslo? Nulltoleranse overfor taggere er en ting, men nulltoleranse overfor broderere….

Twin Peaks

Lotto og jeg fulgte Twin Peaks som nyforelskede (en gang i forrige millennium, vi er gaaamle) og nå har vi begynt å se episodene igjen på DVD. Det er mye jeg har glemt, men alt kommer tilbake etter hvert som agent Dale Cooper forsøker å finne morderen (personer og uttrykk som "the Log Lady", "new shoes", the owls are not what they seem", "Bob" etc.). I det hele tatt et gledelig gjensyn. At det var krig i Irak sist gang vi så denne serien også, kunne jeg derimot godt klare meg uten...