Raskolnikov

For dem som tittet på leselisten min, så ville de se at Dostojevskij begynte året 2006, og nå har jeg gjort det igjen, gravd meg ned i enda en av bøkene til den skjegget russeren som døde for 126 år siden. Denne gangen er det ”Raskolnikov – Forbrytelse og straff”, en bok jeg ikke har lest siden tidlig 90-tall. Så hva er det med gamle Fjodor? Kanskje lettere å si hva som er kinkig med ham: Bøkene er lange og setningene ordrike, personene opererer på gammelt russisk vis med en tre navn og gjerne et par kjæle- og diminutivformer. I tillegg er russisk omgangsform på slutten av 1880-tallet ganske fremmedartet for oss i dag. Bøkene hans har også lange sidefortellinger hvor ulike karakterer får presentert seg. Alt dette gjør bøkene hans ganske komplekse og mange har nok halvleste Dostojevskijbøker i bokhyllen. Men disse "hindringene" er også noe av det som gjør bøkene spennende; reaksjonsmønstrene er vanskelig å forutse, bipersonene tillates å vokse og bli viktige og sentrale figurer, dessuten gir bøkene et blikk inn i en tid og et samfunn svært forskjellig fra vårt.

Årsaken til at ”Forbrytelse og straff” gjennom tidene har blitt hauset sånn opp er kanskje rett og slett fordi det er en svært spennende bok. Rett nok er det bokens første halvdel som er mest opprivende, blodig og fengslende. Mot slutten blir personene mer og mer gåtefulle, og drivet i fortellingen dabber litt av. Like fullt er det en kriminalroman, der vi hele tiden kjenner morderen, men hvor hverken vi eller morderen selv, fullt ut forstår motivet for dobbeltdrapet, og hvor vi ikke vet om han blir avslørt eller vil avsløre seg selv. Iscenesettelsen er også fascinerende. Leseren tas med på en labyrintisk vandring i St. Petersburgs underverden, til mørke kneiper og møkkete bakgårder. Menneskene bor tett i små utleierom der man aldri vet hva som skjuler seg bak et skjermbrett, neste dør eller i mørklagte, skjeve trapper.

Nå kan en forfatter som er stemplet som "kristen" virke ganske kjedelig, hvis man tenker seg en forfatter med et ferdig budskap som skal formidles og hvor alt går opp til slutt. Mens slik er ikke Dostojevskijs litteratur. Det befriende med Forbrytelse og straff er at hovedpersonen Raskolnikov aldri er forutsigbar. Når man tror han skal "gi etter" og innse sin skyld, smiler han skjelmsk og snur tvert om. Raskolnikovs ustabilitet holder spenningen oppe, særlig når han vurderer å melde seg eller når etterforskeren Porfirij blir nærgående. Raskolnikovs forvandling er i det hele tatt ikke sentralt i boken, men derimot henvist til epilogens siste sider. Og på mange måter er dette bokens svakeste del. Det hele virker litt umotivert. Raskolnikovs oppvåkning er beskrevet i litt vel svulstige ordelag, selv om hendelsen er enkel og uten de store fakter (Så har det også vært hevdet at slutten ble lagt på av Dostojevskij på grunn av sensuren).

I alle fall en klar anbefaling fra meg, og vil du lese mer om Raskolnikov er det mer enn nok å ta av…

Kulturforskjeller

For mange år siden var jeg og så Panathinaikos spille mot Iraklis i den greske hovedstaden.”Myggen” var på banen, og jeg ble godt mottatt av Panathinaikossupporterne. De var plassert på øvre del av tribunen som straff fordi de hadde satt fyr på stolene sesongen før. Ting har nok ikke forandret seg så mye, for i nettutgaven til Kathemerini, den greske avisen, kan man i dag lese at seks volleyball- ”hooligans” ble tatt med molotovcoctails før et oppgjør mellom erkerivalene Panathinaikos og Olympiakos. Nå mener jeg ikke å spøke med et alvorlig tema, men; tribunebråk og volleyball? For meg blir det litt som tribunebråk og rytmisk sportsgymnastikk. Det går ikke helt i hop. Men jeg vet det har vært flere tilfeller av tribunebråk ved vannpolokamper så…

Mer avisnytt

Som forrige post viser, liker jeg å kikke litt på utenlandske nettaviser. Athens news har jeg lest i flere år. Alex Penman skriver ofte fine reisebrev, og denne gangen har han vært i Etiopia.

En bløff?

Her er en interessant artikkel fra den tyrkiske avisen Zaman: Visstnok planlegger noen å bygge landsbyer for gamle nordmenn i Tyrkia og Romania. Tyrkerne ønsker altså å ta opp konkurransen med Spania om å være vårt oppbevaringssted for gamle. Men flere ting får meg til å stusse; at fotografiet ikke ser ut som en typisk nordmann (heller en Floridapensjonist) er ikke så viktig, derimot påstår lederen av prosjektet å ha avtale med femti norske kommuner. Og i en blogg som heter "Turkish business" er samme sak referert til, og der står det at det er kommet inn 150 millioner dollar fra den norske stat via Norwegian Life Center! Dette har jeg aldri hørt om, heller ikke funnet noe om på nett. Her er det noe som skurrer.

Gamle skrifter

Som (ut)dannet religionsviter fikk denne artikkelen meg til å ville anbefale serien ”Verdens hellige skrifter”. Mest fordi det er interessant lesning, men også fordi bøkene er vakkert utformet, oversettelsene er gjort fra originalspråket og alle verkene har grundige kommentarer. Dessverre må bøkene bestilles gjennom Bokklubben (enkelte bind tror jeg er å få i bokhandel), men om man ikke er medlem kjenner man kanskje noen som er det. Eller så kan man jo låne på biblioteket…

Georgs magiske medisin

Peder fikk boken Georgs magiske medisin av onkel Mikkel til jul. Jeg har lenge tenkt at det var på tide med litt mer ordentlig litteratur ettersom han straks fyller fem, og dette var en bra start.(Med "ordentlig litteratur" mener jeg vel så mye tekst som bilde, selv om jeg elsker Benny og Bæ og Bø m.fl.) At Roald Dahl skrev bra barnelitteratur er en vel etablert sannhet, og Georgs magiske medisin passet P. ypperlig; alt fra bestemors vemmelige snakk om innsekstspising, til dyrenes ulike forvandlinger ettersom versjoner av medisinen blandes frem. Nå vil jeg gjerne lese flere Roald Dahl bøker for ham, men er litt i tvil om hva som passer best for en (nesten) femåring. Jeg leste en del Roald Dahl på barneskolen, men det er så lenge siden. Kanskje Store Vennlige Kjempe? Uansett gleder jeg meg allerede.

Og jula varer helt til påske, eller et religionshistorisk blikk på slankeprogrammene.

I går viste Tv-Norge både ”Hvordan se bra ut naken” og ”Slank ved hypnose”, mens NRK dro i gang ”Bedre Puls”. Og SATS har gratis innmelding i januar. Alle løper og svetter og prøver å bli kvitt julas eksesser. Før i tiden fastet man før jul, dvs. avholdt seg fra kjøtt, alkohol og fet mat, og gledet seg til det store etegildet som jula skulle bringe med seg. Tiden etter jul var fastefri tid der man kunne spise som man lystet, men selvfølgelig, før påske var det igjen den store faste. I den ortodokse tradisjonen har man beholdt dette, til dels også blant katolikker. (Fasten før jul skal være den historiske årsaken til at enkelte fremdeles spiser fisk eller annen sjømat på julaften her i landet; kjøttfasten varte helt til julekvelden, første juledag ble den brutt.) Nå har vi i stedet plassert askesen i etterkant, og begrunnelsen er en annen. Det passer for øvrig godt for vår tid, i stedet for å spare og så kjøpe, låner vi og betaler tilbake i etterkant. Tilfredsstillelsen kan du få her og nå, men du må betale tilbake med renter i etterpå. Jeg tror det sier noe om vår tid (det er godt mulig noen tjener på denne forandringen også), men noen moralisering får dere ikke av meg. God løpetur!

Chain reaction

I dag fant ikke L. de små "strykepå"-lappene som vi bruker til å merke ungenes klær med. De ble ryddet bort i forkant av jul, og nå er de forsvunnet. I et forsøk på å finne dem måtte vi rydde ut av skapene oppe, skap som er fulle av ting som egentlig skal ned i kjellerboden. Men der er det nesten ikke mulig å komme inn. Jakten på de små lappene endte derfor med at vi begynte å rydde kjellerboden, og nå har vi to annonser på Finn.no. Moralen er: Ikke begynn å rydd hvis du ikke er beredt til å ta konsekvensene.

Leseliste 2006

Jeg pleier for moro skyld å notere ned bøkene jeg leser i løpet av et år. Ikke så mange i 2006, om lag én i måneden, hvis jeg nå har fått med meg alle. Så her er fjorårets leste bøker:


Dostojevskij - Idioten
Dostojevskij - De fornedrede og krenkede
Jerker Virdborg - Svart krabbe
Sven Kærup Bjørneboe - Gjensyn og klage
Tove Cecilie Fasting - Paradiso
Jacob Brinchmann - Falsk vidnesbyrd
Orhan Pamuk - Snø
Waldemar Brøgger - Hevneren på Hagan
Åslaug Nilsen - Ta med på, for faen
Olaug Nilssen - Få meg på, for faen
Gert Nygårdshaug - Alle orkaners mor
- Jegerdukken
- Cassandras fingre
- KISTE nummer fem
Arne Dybfest - Blandt anarkister
Tom Egeland - Sirkelens ende

Lett variert, må vel dommen være.

Har du merket så fort jorden snurrer

Ok. Da verten gikk og la seg burde jeg tatt poenget. Særlig ettersom jeg var stuptrett før elleve. Men bordet var fylt med de kosteligste retter, mer presist, skotsk whisky. Likevel, selv om man har to hender holder det å drikke med én. Det er jo en lærdom å ta med seg inn i det nye året.