Ristede kikerter

I Pamuks "Snø" nevner han flere ganger at det spises "ristede kikerter". Jeg ble litt nysgjerrig og fant denne oppskriften på nettet. Jeg brukte hermetiske kikerter og brukte kun olivenolje og salt. Etter omlag 40 minutter i ovnen var de knasende sprø og ganske gode. Det er klart, det er begrenset hvor spennende kikerter i ovn kan bli, og neste gang skal jeg kjøre på med mer krydder, men ungene likte dem og skålen ble tømt på kort tid...

Spor som viskes ut

Nettopp lest ferdig to bøker, "Snø" av Ohran Pamuk og "Falsk vidnesbyrd" av Jacob Brinchmann. I likhet med "Mitt navn er karmosin" synes jeg boken var litt lang, men, å sitte og se sneen legge seg i tykke lag ute i hagen mens jeg fulgt Kas vandringer i den bortglemte byen Kars gav en helt spesiell stemning. Hans nostalgi over hva Tyrkia en gang var - et land der en rekke kulturer levde om hverandre - kan jeg dele. Det er et paradoks at når verden til stadighet "globaliseres" så blir så mange land i midtøsten, som i så lang tid har vært preget av sameksistens, mer og mer monokulturell. Denne artikkelen om påskefeiringen på prinseøyene utenfor Istanbul sier alt om dette.

Jacob Brinchmann, og hvorfor jeg liker krim fra 1940-tallet, får jeg ta senere.

En tid for alt

Ja da, denne tittelen kan jo bety at jeg er en svoren Knausgård-fan eller et GT-hode. Svaret er vel hverken eller (oops! allerede avslørt som konservativ riksmålsmann). I utgangspunktet beskriver det bare min forsiktige, foreløpige målsetning med denne bloggen; varierte tema til ulike tider.