Å strande i en bok

Noen bøker blir man aldri ferdig med. Nå mener jeg ikke sånn dypt filosofisk; at man kan lese dem på nytt og på nytt og finne nye spennende tanker, nei rett og slett det at man ikke kommer seg til siste side. Enkelte gir bøker kun en sjanse de første 30-40 sidene og legger dem gladelig bort om det ikke fenger. Jeg prøver nesten alltid å lese ut mine bøker, slik er nå jeg skrudd sammen. Akkurat nå sliter jeg med ”Istanbul” av Orhan Pamuk, men den kan gjerne leses litt periodevis synes jeg, mer irriterende er at jeg ikke blir ferdig med Øystein Lønns Plutselig landligge, som jo bare er en liten novellesamling. Nå må jeg innrømme at jeg har slitt med flere av bøkerne hans i de senere årene. Jeg falt pladask (gjør man det for bøker?) for Thranes metode, og derfra begynte jeg å lese de tidligere bøkene hans som jeg elsket enda mer. Mer etter novellesamlingen Hva skal vi gjøre i dag så synes jeg det har gått nedover, og mannen er blitt en parodi på seg selv. Mulig han er dyp og original, men forfatteren som før berørte og fascinerte meg, kjeder og irriterer meg bare i dag. Så jeg får heller finne frem Arkeologene, Bjanders reise og Thomas Ribes femte sak. For de holder ennå godt, synes jeg.