Fastelavnsboller, blide italienere og fromme polakker

Denne fastelavnssøndagen var den første på mange år hvor vi ikke spiste fastelavnsboller. Før har de vært et årlig innslag, men i år sviktet vi. En grunn til det tror jeg at det er har vært så mange barnebursdager i det siste at vi alle (ok, kanskje ikke ungene) var mettet på søtsaker. I stedet tok vi med oss svigermor og drog til den hyggelige italienske restauranten Ciao Ciao, som serverer god og enkelt italiensk kost. En fin erstatning spør du meg, det ble altså fastelavnstiramisu i stedet. På vei dit så vi for øvrig dette nye fenomenet i Oslo bybilde: St. Olav katolske kirke hadde sidedører og hoveddøren på vidt gap og over alt var det folk. Det nærmet seg nemlig slutten av dagens messe på polsk og polakkene er blant de mest trofaste kirkegjengerne i Europa, slik at kirken i Oslo ikke har plass til alle, derfor står folk i dørene, ut på trappen og ned i gaten. Et par hundre meter ned i gaten lå den større Trefoldighetskirken med stengte dører. Men det er vel ikke aktuelt å bytte…